bnh-jenter

Det var en vårsesong som ikke ble helt de fleste trodde og håpet at den skulle bli. Fra vi startet opp i januar måned mistet vi flere spillere, og vi mistet enda noen utover våren. Slik at vi var 14 spillere, litt minste laget for å takle skader, sykdom og lignende. Men vi hadde «back up» i noen av jentene som spiller på damelaget, og i tillegg hadde vi -95 jenter i bakhånd.

Vi trodde allikevel på at det skulle bli en ålreit vårsesong. Ikke minst med tanke på den fine innsatsen i Åsane cupen, der vi kom til finalen.Og vi mente alle sammen at vi hørte hjemme i jenter elite.

Men vi fikk allerede i første kampen signaler om at det ikke skulle være «vårt år». I den kampen, mot Gneist spilte jentene periodevis bra, skapte mye sjanser, men klarte ikke å omsette de i nok scoringer, slik at Gneist laget dro fra Leikvang med 3 poeng etter en 3 – 1 seier. Noe de aller fleste var enige i var urettferdig, til og med i Gneistleiren var det enighet om det.

Dette gjentok seg også i neste kampen, mot Loddefjord. Her stilte vi med bare 12 spillere, og alle disse var heller ikke friske. Til tross for det spiller vi en god kamp, holder 0 – 0 til pause, og starter bra i andre omgang. Men det er Loddefjord som scorer først, 2 ganger også. Etter dette presser vi resten av kampen, men det blir med det ene målet som Line setter inn bak Loddefjordkeeperen.Vi reiser misfornøyde hjem etter noe som føles som at urettferdig tap.

Neste kampen er alle lysten på å revansjere de to første tapene, og det starter også veldig bra. Renate scorer for oss før det er spilt i 1 minutt. Laget jobber godt og spiller bra i ca 10 minutter, da får vi en skade på en av spillerne våre. Og resten av omgangen er det bare elendighet, NBK/Kvernbit putter på 3 scoringer, og leder 3-1 til pause, total kollaps fra hele laget vårt. I andre omgang klarer de å ta seg godt sammen, og presser motstanderen mye av omgangen. Men, nok en gang så klarer vi ikke å omsette sjansene i scoring. Vi reiser slukøret hjem fra Fossemyra, etter en jevn kamp, der vi føler at vi burde hatt med oss ihvertfall 1 poeng.

Og så er det kampen som ikke trenger noen motivering for jentene, mot Tertnes, vanligvis jevne, tøffe oppgjør. Og det blir det denne gangen også, jentene spiller en veldig bra første omgang. De utspiller Tertnes i perioder, men, mål?? nei det får vi ikke. Mot slutten av første omgang scorer Tertnes et unødvendig mål, på noe som ikke var en målsjanse engang. Da blir jentene tatt litt av motløshet, ligge under 1-0 til pause, etter at motstanderen knapt har skapt en eneste målsjanse. 2. omgang blir motsatt av den første, nå er det Tertnes som fører kampen, uten at de skaper særlig mye foran målet vårt. Men, de får til slutt mål nummer 2, på et fint langskudd, og dermed var kampen avgjort. Nok et tap for oss, etter en kamp der vi var fullt på høyde med og i store perioder hakket bedre enn motstanderen. Men, det er nå en gang sånn at det er målene som teller.

I den neste kampen, mot Austevoll, møter vi for første gang et lag som er klart bedre enn oss. Det er ingenting å si på at de reiser hjem med 4-0 seier. Men det hjelper ikke på humøret til jentene, enkelte begynner å bli litt frustrerte over manglende poengfangst.

Det er likevel en motivert gjeng som reiser til Voss med håp om å endelig få den første seieren. Her møter vi et sterkt hjemmelag, med spillere med god fysikk, noe som ikke akkurat er vår sterke side. Til tross for det så er det vi som får den første scoringen, jentene får troen tilbake, helt til Vossingene utligner. Laget klarer å fortsette den gode innsatsen, og får da også uttelling for det. Vi går til pause med 2-1 ledelse, noe som er helt greit etter spill og sjanser. I andre omgang blir vi imidlertid presset av et godt hjemmelag, og de klarer da også å få de to scoringene de trenger for at alle 3 poengene blir igjen på Voss. Det blir en tung tur hjem for jentene. Nok et tap, det begynner å bli mye frustrasjon hos enkelte. Som en så treffende sa det. «Vi e jo ikkje så jæ...... dårlige då»

I den syvende kampen er det Follese som besøker oss på Salhus. Og nok en gang er det vi som fører kampen uten å få uttelling. Skaper den ene sjansen etter den andre, og Follese har knapt en avslutning på mål. Men, allikevel så står det 0 – 0 til pause. Jentene mister litt motet etterhvert som kampen går uten scoringer, og det går som det har gått hele våren. Follese får 2 lettvinte og unødvendige mål i denne omgangen, og reiser hjem til Askøy med 2-0 og 3 poeng.

Dette ble den siste kampen for oss i vår. Kampen mot Bønes ble av forskjellige grunner ikke spilt.

Så vårsesongen vår i Jenter elite endte med 7 tap på 7 kamper. Ikke så mye å skryte av resultatmessig, men i 6 av disse kampene var vi fullt på høyde med motstanderen, og i noen også hakket bedre. Men ballen er rund, og mål skaper resultater. Og der har vi vært for dårlige, vi har ikke utnyttet de sjansene vi fikk godt nok. I tillegg har vi gitt bort for mange enkle scoringer til våre motstandere. Vi kan sikkert skylde på sykdom og skader og klasseturer og andre ting, men dette er noe som gjelder andre lag også. Konklusjonen etter våren er derfor som følger, i mine øyne. Vi har vært gode nok i banespillet mot nesten alle lagene. Men vi har vært for dårlige innenfor begge sekstenmeterne, og det er der kampene avgjøres. Litt surt å rykke ned, men det kan være godt for jentene å spille i 1. divisjon. Få (forhåpentligvis) føle litt på det å vinne fotballkamper igjen, og da kommer selvtilliten tilbake igjen. Vi skal komme sterkt tilbake i høst..........................

Piczo